Alle har en mørk side

I går kveld skjedde det noe. Jeg ble trassig, jeg ble sint. Jeg prøvde å få med ham på sex, prøvde å ta initiativ. Som vanlig, så sa han nei. Ikke ork, ikke lyst. Sliten, sa han. Jaok, jeg blir såret. Jeg blir lei meg. Hva skjedde med det vi hadde? Vi har nå snart bikket ett år, og jeg kan sikkert telle på en hånd antall ganger vi har hatt sex det siste halve året. For å ikke snakke om de gangene vi har lekt rollene våres.

Som sagt, jeg ble sint og trassig. Jeg onanerte, og jeg gråt. Jeg skammet meg over tankene som kom inn i hodet mitt, lysten til å finne en eller annen rumpe og slå løs med ridepisken, med floggeren. Høre noen klynke, noen be om tilgivelse. Noen som ville få en rød stump med fine, rette striper. Det lengtet jeg etter, samtidig som jeg lengtet etter å underkaste meg. Lysten til å bli hersket over, at noen skulle bruke mine hull på alle måter og bare ta fullstendig kontroll.

Men hva hjelper vel det, når man er monogam og elsker den personen man er sammen med. Jeg får ikke utløp for noe om ting ikke skjer. Jeg har holdt dette temaet stille og rolig i nærmere 8 måneder nå. Vi har snart vært sammen i 12 mnd. I sommer ville det ikke skje pga vinduer på vidt gap etc. Så jeg krysser fingrene for at det skjer noe i løpet av vinteren. Jeg lengter etter ting, slik det en gang var.

Jeg lengter etter å brukt det flotte collaret jeg fikk til 20årsdagen min. Det nydelige, det flotte med fire D-ringer, i lilla og sort semsket skinn. Vær så snill?

Jeg husker godt første gangen jeg kom til deg på session. Jeg var ganske nervøs, siden jeg ikke hadde lekt med noen som har erfaring innenfor Dominans og SM. Kvelden begynte rolig med at vi spiste sushi og snakket litt. Så gikk vi til stuen, hvor vi satte oss ned og begynte å prate. Plutselig forsvinner du ut av rommet og kommer tilbake med et blindfold.

Å få bind for øynene roet meg ned. Samtidig stolte jeg fullt og helt på deg, så jeg hadde ingen mistanker om at du ville gjøre noe med meg som jeg ikke aksepterte. Du var snill og myk, fikk jeg virkelig til å slappe av. Strøk meg over brystene, ga meg klemmer, kysset meg på kinnet og sa hvor fin jeg var. Jeg selv hadde hendene festet i et slags collar-mansjetter på ryggen slik at jeg ikke kunne bevege armene.

Jeg husker da du fikk meg til å sitte på stolen midt på stuegulvet, og klærne mine forsvant sakte men sikkert. Blindfoldet ble tatt av, og jeg grep meg stadigvekk i å stirre inn i øynene dine. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje for å vise at jeg ikke var redd?

Ballgag, mansjetter, klesklyper, tau. På en stol i stua, og du forsvant. Jeg sitter igjen med mange klesklyper på brystene mine, noe som faktisk gjør vondt. Likevel klarte jeg å dra ut tråden du hadde tredd igjennom alle klypene, da du var på do. Og jeg klarer å le selv om jeg har ballgag i munnen. Etter at jeg hadde gjort det, satt du på blindfoldet igjen. Og du sier noe, som jeg ikke klarer å oppfatte – og i akkurat det øyeblikket drar du i tråden så alle klesklypene blir dratt av i ett. Det gjorde så veldig vondt, hadde mest lyst til å velte meg av stolen og krysse armene over brystene mine.

Det jeg kanskje husker aller best, men samtidig dårligst, er den stunden du ga meg en skikkelig spanking. Du sa det selv, å gi en god spanking krever at man har god tid. Det hadde du den kvelden. Du holdt på lenge, i akkurat passe tempo og akkurat passe hardt. Det er ikke til å unngå at jeg blir rennende våt. Og jeg forsvinner i en slags egen atmosfære. En atmosfære av smerte og nytelse i ett. Hvor det bare er du og meg, min rumpe og lyden du lager. Og varmen!

Så lenge siden, men likevel som om det skulle vært i går. Fingeren som finner veien inn i fitta mi, og hånden som drar meg i håret. Og til slutt orgasmen som topper det hele, etter mange timer. Det var første gangen…

…venter ikke forgjeves, heter det. Det begynner å bli en stund siden det var litt mer lek enn å bli bundet fast og kilt, klesklyper og litt annet dilldall. Sånn er det altså når man ikke har leiligheten for seg selv. Men jeg savner å leke mer. Jeg savner å spise med hendene bundet på ryggen, jeg savner å være gagget, savner å få virkelig kjenne hvor plassen min er. På gulvet, foran deg. Men du er jo så snill da, som lar meg ligge i sengen din til stadighet.

Nå er snart det nye året her, og da blir det sikkert tid til masse mer lek. Jeg gleder meg.

Oh! Forresten! Jeg fikk det flotte collaret jeg ønsket meg, pluss fine, søte små låsbare håndmansjetter. Fiiine gavene!