Alle har en mørk side

Lenge siden nå. Lenge siden jeg har sett *den* siden av deg – lenge siden det bare har vært deg og meg hjemme, og vi kan være oss på en annen måte. Det titter frem av og til, men det kommer ikke helt frem – litt frustrerende! Jeg vil jo så gjerne at den skal være der fullt og helt, men jeg vet også at den kommer når jeg minst venter det.

Vi har vært kjærester i et par måneder nå – men det er enda lenger siden jeg var hos deg første gangen. Det er vel nærmere 3 1/2 måned vil jeg tro, uten å være helt sikker. Detaljer, ikke så nøye. Det som betyr noe er at tiden flyr når man har det bra!

Jeg lo ganske godt da jeg leste at Justine hadde dyttet rumpa si opp i ansiktet til Arnold da han skulle undersøke hvor rød den var. Jeg så det veldig klart for meg, og kjente meg litt igjen – kanskje. Lysten til å erte og provosere er der. Kanskje ikke i like stor grad som Justine dog.

Men jeg kan vente, jeg. Vente helt til verdens ende om du vil. Men om jeg klarer å la være å mase, det er en annen sak. Haha!