Den som venter på noe godt…
…venter ikke forgjeves, heter det. Det begynner å bli en stund siden det var litt mer lek enn å bli bundet fast og kilt, klesklyper og litt annet dilldall. Sånn er det altså når man ikke har leiligheten for seg selv. Men jeg savner å leke mer. Jeg savner å spise med hendene bundet på ryggen, jeg savner å være gagget, savner å få virkelig kjenne hvor plassen min er. På gulvet, foran deg. Men du er jo så snill da, som lar meg ligge i sengen din til stadighet.
Nå er snart det nye året her, og da blir det sikkert tid til masse mer lek. Jeg gleder meg. 
Oh! Forresten! Jeg fikk det flotte collaret jeg ønsket meg, pluss fine, søte små låsbare håndmansjetter. 
Fiiine gavene!
